Politikk

Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President, Bashar al-Assad, tiltrådte 17 juli 2000.
Regjeringssjef: Statsminister, Naji Otri, tiltrådte 19 september 2003.
Utenriksminister: Walid al-Muallim, tiltrådte mars 2006
 
Politiske partier  

Innenrikspolitikk
President Bashar al-Asad er øverste leder for et minoritetsstyre av alavitter, en religiøs retning med røtter i sjia-islam. I den syriske befolkningen utgjør alavittene ca. 15%, sunnimuslimene ca. 70% og de kristne ca. 10%. Også sunnimuslimer og kristne er representert i styrende organer, men alavittene har i stor grad de viktigste posisjonene i militæret og etterretningsvesenet. Baath-partiet har ved lov flertall i Nasjonalforsamlingen. Partiet har en sekulær, pan-arabisk og sosialistisk ideologi med sterke innslag av statsdirigering. Syria har vært styrt av unntakslover siden 1963. Den offisielle begrunnelsen er at landet formelt sett er i krig med Israel. Unntaksbestemmelsene gir myndighetene vide fullmakter til å begrense ytrings- og forsamlingsfrihet, sensurere media og annen kommunikasjon, konfiskere privat eiendom og arrestere personer som sies å true rikets sikkerhet.
 
Baath-partiet avholdt sin  5-årige kongress i juni 2005. Da gikk den konservative visepresidenten Abdel-Halim Khaddam av. Partiets høyeste organ, Regionalkommandoen, består nå av medlemmer som regnes for å stå presidenten nær. Kongressvedtakene åpner for reformmuligheter, men eventuell gjennomføring av reformene vil ta lang tid. Flere sentrale ledere i sikkerhetstjenestene er skiftet ut.

Utenrikspolitikk
USA tok sammen med Frankrike initiativet til FNs Sikkerketsråds resolusjon 1559 høsten 2004. Denne har satt Syria under sterkt internasjonalt press. Dagen etter drapet på Libanons statsminister Hariri i februar 2005 hjemkalte USA sin ambassadør til Syria. Siden 2004 utøver USA sanksjoner mot Syria, inkludert embargo.

Syria trakk alle tropper og angivelig all etterretningspersonell ut av Libanon i slutten av april 2005, etter sterkt internasjonalt press i tråd med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1559. Dermed mener Syria å ha oppfylt sine forpliktelser.

De syriske Golan-høydene har vært okkupert av Israel siden 1967. Syria krever at Israel trekker seg tilbake til grensen av 1967, slik FN-resolusjon 242 angir. I 2000 var landene nær en løsning etter 11 års forhandlinger, men disse ble brutt av Israel. I 2004 og 2005 har Syria offisielt tatt initiativ til forhandlinger, men Israel er tilbakeholdne. I april 2008 ble det kunngjort at det pågår indirekte forhandlinger mellom Syria og Israel med Tyrkia som mellommann. Umiddelbart etter at Israel satte igang militæroperasjonen Cast Lead på Gaza-stripen 27. desember 2008, erklærte president Assad at fredsforhandlingene var avbrutt.

USA mener Syria støtter terrorister, i form av Hizbullah og palestinske militære grupper, samt at landet bevisst lar terrorister slippe inn i Irak via Syria. USA forsøker å presse Syria til å kontrollere grensen til Irak bedre. Syria på sin side hevder å sikre grensen så godt som mulig, og påstår at problemet ligger i manglende kontroll på irakisk side samt manglende samarbeidsvilje fra USAs og Iraks side. I oktober 2008 angrep amerikanske styrker personer inne på syrisk territorium. Etter innsettelsen av Barack Obama som ny amerikansk president 20. januar 2009 har president Assad gitt klart uttrykk for at Syria ønsker en mer direkte dialog med USA, og at den nye amerikanske administrasjonen vil kunne spille en sentral rolle i en fredsprosess mellom Syria og Israel.

Syria er EU-partner i rammen av Barcelona-prosessen, og paraferte i 2004 en assosieringsavtale med EU. I praksis knytter EU nå undertegnelsen til innfrielse av kravene i FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1559. Syrias nylig opprettede diplomatiske forbindelser med Libanon i 2008 har bedret EUs forhold til Syria den siste tiden. I desember 2008 undertegnet Syria og EU en oppdatert versjon av assosieringsavtalen som forventes å bli godkjent i løpet av første halvdel av 2009.